Spisebordets ABC
March 21, 2009 by: adminAmming
A,B,C
Den aller første maten er mammas melk eller morsmelkerstatning
Kroppen etter fødselen
Renselsen
Etterriene er ofte kraftigere hos mødre som har født flere barn enn hos førstegangsfødende. Du kan eventuelt be sykepleier/jordmor om noe smertestillende, iblant holder det med en varmpute. Noen jordmødre kan også gi akupunktur mot sammentrekningene.
Har du blitt sydd, er det vanlig å ha smerter i underlivet noen dager. Knipeøvelser minsker hevelsen, øker blodsirkulasjonen og hjelper også hvis du har hemoroider – så knip! Litt knust is i et kjøkkenhåndkle mot såret kan lindre smerten og ubehaget. Sitt alltid på en myk pute.
Å gå på toalettet etter fødselen kan føles som en umulighet. Spesielt de første gangene. Tar man i, kan det føles som om ”alt ramler ut”. Forsøk å ”holde igjen” ved hjelp av et rent bind mot såret. Det kan også hjelpe mot ubehag å spyle vann mot underlivet samtidig.
Det er en prioritet å få orden på magen etter fødselen. Derfor er det fint om noen andre kan passe barnet, slik at du har god tid på deg og ikke trenger å stresse når du er på toalettet.
Sex
Når kan man ha sex igjen? Rett etter fødselen er det sjelden at lysten er på topp. Mange venter til etterkontrollen. Det er uansett viktig å huske på at infeksjonsfaren er høyere under renselsen.
På etterkontrollen sjekker legen at du har grodd og at livmoren har trukket seg sammen. Han/hun kontrollerer også at du kan knipe og at du kniper riktig.
Knipeøvelsene er kjempeviktige. Ved å trene bekkenbunnen etter svangerskapet, hjelper man kroppen til å hente seg inn igjen. Samtidig forebygger man problemer med inkontinens.
De aller fleste opplever at det er vanskelig å holde tett etter fødselen når de nyser, hoster eller løper. Da er musklene i bekkenbunnen hovne og påkjenningen av graviditeten har gjort sitt. Problemet pleier å minske når hevelsen har gått ned, men musklene må trenes opp igjen. Dette kan man bare gjøre ved hjelp av knipeøvelser.
Begynn treningen
Det er klart at du er lei av mammatøyet og det kan komme som en mindre hyggelig overraskelse at dette er det eneste som passer like etter fødselen. Det kan dessuten være vanskelig å få tid til å trene når amming og hverdag er det som må fungere aller først.
Det er ikke lurt å begynne å trene før underlivet har grodd. Den første tiden er turer med barnevognen en passende trening, og også en utmerket måte å forbrenne overskuddet på. Spør legen din om det er OK å begynne å trene når du er på etterkontroll.
Kroppen bruker ca to måneder på å hente seg inn igjen. Da er stingene forsvunnet, hevelsen har gitt seg og livmoren har fått tilbake sin normale størrelse. Snakk alltid med din jordmor eller lege hvis du er bekymret.
Barnemat på glass
Skru av lokket og varm opp – det er hendig og enkelt og mange ganger praktisk.
Crème brûlée
Drikke
Du gjør barna en stor tjeneste om du venter så lenge som mulig før du introduserer søtsaker, kaker og rosiner. Det høres kjedelig ut, men i denne alderen er frukt faktisk godteri. Tilby heller usøtede smørbrødkjeks, biter av agurk, eple eller annen frukt.
Når barnet blir eldre, er lørdagsgodt en god vane.
Det anbefales å lage hjemmelaget grøt med jernberiket mel. Den industrifremkalte grøten er tilsatt riktig mengde jern.
Jern tas best opp av kroppen sammen med noe som inneholder mye C-vitamin, og du bør derfor tilsette for eksempel en klatt fruktpuré i grøten.
Kortfattet kostlære:
Protein bygger opp musklene. Siden kroppen ikke kan lagre proteiner, trenger vi nye hver eneste dag. Proteiner får vi fra melkeprodukter, kjøtt, fisk, egg, erter og bønner.
Karbohydrater gir energi, det er drivstoffet vårt. Det finnes i pasta, ris, brød, poteter, frukt, grønnsaker, velling og grøt.
Fett er en viktig energikilde og hjelper kroppen å ta opp visse vitaminer. Barn trenger mer fett enn voksne, siden de vokser og beveger seg så mye. Opptil toårsalderen kan det være lurt å tilsette litt ekstra fett i maten – en spiseskje eller der omkring.
Mineraler trenger vi for at nervene skal fungere, og for at musklene skal orke å arbeide. Det er snakk om følgende:
Sink, som finnes i melk, kjøtt, velling, brød og andre fullkornsprodukter.
Kalsium, som finnes i melkeprodukter, grønne grønnsaker og velling.
Jern. Les mer her:
Vitaminer trengs for at barna skal vokse og ha det bra.
A - trengs til øynene. Finnes i smør, margarin, fisk, lever, egg og melk.
C – motvirker for eksempel infeksjoner og styrker immunforsvaret. Finnes i frukt (spesielt sitrusfrukter), bær, poteter, rotfrukter og grønnsaker.
D - trengs til skjelettet. Finnes i fet fisk (for eksempel laks), matfett, velling og melkerstatning.
Barn trenger ikke spise kosttilskudd, bortsett fra AD-dråper, såfremt de har et variert kosthold med mye frukt og grønt.
Det er på den måten barnet oppdager maten og lærer seg å like den. Ved å leke med maten i munnen får dessuten tungen trening i å bevege seg, og det er bra for utviklingen av talen.
Det å få grise og søle med maten legger grunnen for det som kalles matglede, som jo er kjempeviktig. Så legg voksduk både på bordet og under matestolen, og sett på en skikkelig smekke. Sats på en kopp som både kan ramle i gulvet og velte uten at innholdet renner ut, en tallerken som står fast på bordet, og en real skje. Ha klart et klesskift til både deg og babyen, og bare le. Også når du selv får smake og potetstappen havner i håret! Og husk – når så du sist en voksen spise som en nimåneders baby? Bordskikken kommer seg med årene.
• Gode råvarer, uten tilsetningsstoffer, danner gode forutsetninger for god kvalitet på maten.
• Vær nøye med hygienen. Bruk aldri samme redskap uten å vaske dem når du behandler for eksempel kjøtt og grønnsaker, rå og tilberedte matvarer. Bruk forskjellige skjærebrett.
• Mat som skal lagres, bør kjøles ned raskt – for eksempel i et kaldt vannbad – da minsker du faren for at det skal vokse frem bakterier.
• Oppbevar maten i kjøleskap eller fryser – ikke i romtemperatur, der bakteriene trives.
• Tin dypfryst mat i kjøleskapet.
• Mat som har vært lagret, må varmes godt opp. Rør i den av og til.
• Ta aldri vare på mat som barnet har smakt på. Legg heller på lite om gangen på tallerkenen, så blir det mindre som eventuelt må kastes.
Det er ikke uvanlig at barn i perioder nekter å spise. Prøv å ikke gjøre noen stor sak ut av det. Det er lettere sagt enn gjort, for det er virkelig stressende og frustrerende når barna ikke vil ha mat – vi vet jo hvor viktig det er. Det er lett for å begynne å ty til alle mulige slags knep, som leker, bestikkelser og trusler. Hele fokus havner på den lille, og det er ikke uvanlig at også resten av familien glemmer å få i seg mat i ren og skjær omsorg over å få minsten til å spise. Det kan fort bli et sirkus som du neppe orker eller ønsker å holde på med ved alle måltid.
Sett dere til bords sammen, legg på passelig med mat, og bruk ikke for mye energi på trusler, så slipper du maktkampen. Litt is i magen pleier å lønne seg; sulten er på din side.
Når barnet senere blir sulten, varmer du opp middagen og serverer. Unngå å “belønne” med kjeks eller skiver.
Tving aldri barnet til å spise!
Hvis barnet blånekter og ikke synes å bli sulten, kan du forsøke med mange små måltider i steden for. Barnets egen matklokke tikker kanskje ikke i samme takt som resten av familiens.
kraftig
Barn skal være litt runde, og du skal ikke være redd for å røre i ekstra fett (med mindre helsestasjonen har frarådet det). Les mer her. Barn vokser og beveger seg atskillig mer enn oss voksne, og i takt med at de blir mer aktive, smelter den lubne fasongen bort.
I Norge anbefales å gi lettmelk, skummet melk eller ekstra lett melk fra ett års alder hvis barnet har normal vekstutvikling.
Hvis du er bekymret for barnets vekt, snakk med helsestasjonen.
Riskorn
Et sted rundt seks til åtte måneder begynner de første melketennene, små riskorn, å titte frem. De må stelles godt – de skal vare i mange år. Det finnes tre viktige råd for å hindre karies og øke sjansene for å få friske tenner:
• Velg bort søtsakene.
• Drikk vann til maten.
• Server tre litt større måltider og to mellommåltider om dagen, så blir det ikke så mye småspising.
Smaksporsjoner
Statens ernæringsråd anbefaler full amming i seks måneder, og at du siden – parallelt med ammingen – begynner å gi små smaksporsjoner. På den måten blir barnet beskyttet av mammas brystmelk samtidig som det får prøve nye matvarer.
Den aller første maten, bare en liten teskje, møtes ikke nødvendigvis med vill begeistring av babyen. Nei. Dette øyeblikket, da babyen smaker mat for første gang, kan gi mange morsomme bilder til fotoalbumet, med grimaser du ikke har sett før. Det er imidlertid forståelig; babyen er vant med bare flytende føde som dessuten smaker ganske søtt. Men det er ingen grunn til å stresse!
Den første maten er en puré, mer rennende enn fast, av poteter, mais (ikke boksmais) eller gulrot.
Slik lager du en smaksporsjon:
1. Kok opp grønnsakene i vann, uten salt.
2. Mos eller bland sammen med fett og morsmelk eller melkerstatning. Resultatet skal være som en puré av det flytende slaget.
De første porsjonene skal ha ganske nøytral smak.
Det tar tid å venne seg til en smak. Fortsett et par dager etter hverandre med den samme typen mat, da oppdager du lettere om barnet reagerer på noe. Øk mengden litt etter hvert. Etter et par dager er du kanskje oppe i tre–fire spiseskjeer. Når du har servert grønnsaker et par uker, er det på tide å introdusere frukt og bær.
Hensikten med smaksporsjonene er at barnet får venne seg til ulike smaker, men også konsistensene. Det å svelge noe som er litt fastere, krever en helt ny teknikk i forhold til brystmelk og morsmelkerstatning!
Om smaksporsjonene ikke blir noen suksess etter at du har prøvd ulike smaker, og det føles bare strevsomt for alle parter, avbryter du og prøver igjen senere. Det er overhodet ingen grunn til å stresse.
Hvis det skjærer seg fullstendig, kan du også forsøke å gå direkte over på frukt og bær, eller kanskje kjøttmos og fiskemos. Plutselig er det noe barnet liker, og det bryter isen! Det kan også være lettere om det er pappaen eller noen andre som barnet ikke forbinder med amming, som gir smaksporsjonene.
Husk dette når du mater:
• Unngå å skrape og tørke rundt munnen under matingen. Vi er svært følsomme der, og det er fint om tungen får arbeide litt rundt munnen.
• Ha det ikke for travelt. La den lille tygge ferdig før det er klart for neste bit.
Til Bords
Slå av tv-en, telefoner og mobiler, og sett dere til bords – store som små. Det å spise sammen handler ikke bare om å spise, det er jo både morsomt og koselig (selv om det blir bare mellom fem og femten minutter – mer kan man ikke forvente av de små). Det er også en sosial vane. Det er ikke uvanlig at barn som bare pirker i maten hjemme, spiser store mengder i barnhagen. Årsaken? De spiser sammen med vennene sine.
Selv om barnets mattider ikke følger samme timeplan som deres – det pleier forresten å rette seg når det nærmer seg ettårsdagen – kan jo den lille sitte ved bordet og spise noen grønnsaker eller få en smakebit fra noen annens tallerken. Mindre babyer sitter godt på fanget. Da kan du tidlig vekke interessen for mat og det å spise.
Utvikling
Når det gjelder maten, snakker man om tre aldrer som begynnelsen på ulike faser:
6 måneder - smaksporsjoner
Smaksporsjonene blir etter hvert større porsjoner med egnet mat.
Lunsjen pleier å bli det første måltidet man begynner å bytte ut. Mange gjør halvt om halvt ganske lenge, det vil si at de gir halvparten lunsj og halvparten dessert, og så ammer de resten av måltidet.
8 måneder – tyggemotstand
I denne alderen dukker de første tennene opp, og i tillegg kan barnet nå bevege kjeven sideveis. Da er det tid for litt grovere konsistens på maten, som små, myke biter og hakket mat. Det er viktig for at tungen og munnen skal få trening, noe som igjen fremmer språkutviklingen.
Selv om de fleste bitene til å begynne med stort sett males rundt i munnen, samles i kinnene og deretter spyttes ut, skal du ikke gi opp. Rett som det er har babyen fått taket på det.
Nå kan du også introdusere litt mer fullkort i grøt, velling og mysli.
Vær ikke redd for å introdusere nye smaker, selv om det kan ta mer enn ti ganger før barnet synes det er greit eller rett og slett godt. Det tar tid for små barn å venne seg til nye smaker.
Nå kan to tilberedte måltider om dagen være passelig. Server kjøtt eller fisk til lunsj og middag, og avslutt med fruktdessert.
Ett år – nesten stor
Etter hvert kan du servere barnet mer og mer av det som resten av familien spiser. Pass bare på å unngå for mye salt og sterkt krydder. Nå kan du også introdusere mer stekt mat.
Undersøkelser har vist at halvtårsgamle babyer er mer positive til å prøve nye smaker og matretter enn eldre barn. Allerede i toårsalderen blir det tøffere å presentere nyheter, og aller vanskeligst er det mellom fem- og tiårsalderen.
Det som skjer med interessen i toårsalderen, har med barnets utvikling å gjøre. Barnet oppdager seg selv som en egen person, og da er det vanlig at han eller hun nekter å spise. Hvis barnet da har fått smake på mange forskjellige retter, minsker faren for å få en kresen, liten gjest ved middagsbordet.
Vegetarianer
Det er ikke noe i veien for at barnet kan være vegetarianer, men det er viktig at du har den kunnskapen som kreves til et slikt kosthold. Det er helt vesentlig at barnet får i seg den næringen det trenger. Derfor kan man ikke bare fjerne kjøtt, fisk og egg og så ikke legge til annen proteinrik mat. På helsestasjonen kan du få kontakt med og hjelp fra en diettekspert hvis du skulle føle deg det minste usikker.
Syltetøy
Søtsaker er det lurt å vente med. Bruk heller litt usøtet fruktpuré til grøten enn syltetøy.
Yoghurt
Du bør være forsiktig med melk og meieriprodukter det første året, for de inneholder ikke nok jern. Sats heller på industrifremstilte produkter med høyt jerninnhold – for eksempel industrifremstilt grøt.
Salt
Fordi nyrene hos små barn ikke er ferdig utviklet, må du ikke salte maten før i ettårsalderen, og også i fortsettelsen bør du være svært måteholden med salt.
Å, så mye å tenke på …
Det er to ting de fleste nybakte foreldre bekymrer seg for: søvn og mat. Det skyldes sikkert at begge deler er så grunnleggende. Når det gjelder maten, er vel den tøffeste situasjonen når barnet nekter plent: Gjelder det smaksporsjoner, vent et par dager og prøv igjen. Lengre frem kan vi bare råde deg til ikke å gjøre for mye ut av det. Ingen går frivillig sulten lenge.
Alle barn er ulike, og hvor mye de spiser, varierer fra person til person, akkurat som hos oss voksne. Hva som er passelig, finnes det ikke noe absolutt svar på. Man må vurdere hvordan barnet spiser i det store og hele, og ikke se seg blind på hvert enkelt måltid. Det viktigste er å tilby riktig sammensatt mat. Hvis barnet går opp i vekt og strekker seg i lengden, er fornøyd og glad, da er alt i orden.
Ta kontakt med helsesøster hvis du har spørsmål eller trenger råd. Helsestasjonen har lang erfaring med alt fra mindre matvrak til større matnektere.
Æresmåltid
Ømfintlighet
Det vanligste er å være allergisk mot melk, egg, fisk og nøtter, men også mot bønner og erter og de vanligste kornsortene. Derimot er det svært uvanlig å være allergisk mot ris eller mais.
Oftest merker du om barnet har en matallergi ved at han eller hun reagerer på stoffet etter bare noen minutter, ved å brekke seg eller få diaré, løs avføring, rødme rundt munnen, prikker eller blemmer og sviing.
Prikker og irritasjoner for eksempel rundt munnen behøver imidlertid ikke å handle om allergi. Noen barn reagerer når de spiser røde og oransje frukt og bær. Vent en periode, og prøv igjen. For de aller fleste barn går denne overfølsomheten over når de blir eldre.
Hvis du mistenker at det er snakk om noen form for allergi, snakk med helsestasjonen. Man bør ikke selv kutte ut matvarer som for eksempel melk, uten å ha snakket med helsestasjonen eller barnets lege. Når det gjelder melk, må man eventuelt erstatte kalsiumet med tabletter.
Det kan du lese mer på www.libero.no
